Fem satsinger som gir økt verdiskaping og sysselsetting

Før jul leverte Innovasjon Norge sine årlige innspill til strategiske satsinger for statsbudsjettet 2019. Det er totalt fem områder som løftes frem i forslagene: Norge skal bli et foregangsland for offentlig-privat innovasjon; Merkevaren Norge skal bli et nasjonalt verdiskapingsprogram for økt eksport og vertskapsattraktivitet; tilgangen på risikokapital for små og mellomstore bedrifter skal økes; klyngearbeidet skal styrkes for å omsette muliggjørende teknologier til kommersielle løsninger; og, vi vil øke satsingen på Bioøkonomiordningen for å bidra til økt omstilling av biobaserte næringer.

Av: Pål Arne Kastmann

De strategiske satsingene har til hensikt å øke verdiskapingen og sysselsettingen i samfunnet gjennom å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. For å lykkes med dette, er det flere samfunnsutfordringer som må løses. Innovasjon Norges strategiske satsingsforslag for statsbudsjettet 2019 tar utgangspunkt i disse:

• Det store finansieringsgapet (makroperspektivet) – offentlige budsjetter må i balanse
• Eksportgapet – norsk eksport må differensieres for å kompensere for synkende inntekter fra olje og gass-relatert virksomhet
• Det lille finansieringsgapet (SMB-gapet) – oppstarts- og vekstbedrifter har utfordringer med å skaffe kapital
• Omstillingsbehov – omstilling fra olje og gass, et bærekraftig samfunn, automatisering, digitalisering

Samfunnsutfordringene er nærmere beskrevet i fullversjonen av satsingsforslagene (se vedlegg nederst i saken).

 

Satsingsforslagene

1.     Gjøre Norge til et foregangsland for offentlig-privat innovasjon

Uløste utfordringer og omstillingsbehov i offentlig sektor kan brukes som effektive innovasjonsdrivere. Helse, velferd, miljø og samferdsel er samfunnsområder med betydelige drifts- og investeringsutgifter som finansieres via statsbudsjettet. Fagdepartementer, kommuner, sykehus og tunge etater kan drive frem omfattende innovasjon og endringer ved å ta rollen som krevende kunder i den offentlige omstillingsprosessen.

I tråd med regjeringens ambisjoner i Industrimeldingen anbefaler vi å utvikle en satsing på offentlig- privat innovasjon i Innovasjon Norge. Forslaget er også forankret i utfordringsbildet som tydelig ble skissert i Perspektivmeldingen og i hovedbudskapet i Innovasjonstalen 31. mai i år. Her pekte Innovasjon Norge på tre forutsetninger for å lykkes med omstilling og økt produktivitet i offentlig sektor: vellykket trepartssamarbeid, mer radikal innovasjon i offentlig sektor og offentlig-privat innovasjon i verdensklasse.

Det foreslås derfor en styrking av tiltaket Innovasjonspartnerskap, som har blitt pilotert for første gang i 2016. Innovasjonspartnerskap er en juridisk prosedyre for innovative anskaffelser (innført 1.1 2017). Innovasjonspartnerskap kan også benyttes som en strukturert og forutsigbar arbeidsmodell for alle involverte parter. Modellen strekker seg over alle faser i innovasjons- og anskaffelsesforløpet, inkludert investering i og implementering av nye løsninger. Én av de viktigste forskjellene fra eksisterende ordninger er vridningen mot etterspørselsdrevet innovasjon.

 

2.     Sats på Merkevaren Norge: Et globalt verdiskapingsprogram for økt eksport, vertskapsattraktivitet og samordning

 

Internasjonalisering er en svært kostnadsdrivende, kompleks og risikofylt prosess. Som det nevnes i regjeringens eksportstrategi, har 99 prosent av alle norske foretak under 100 ansatte, og regnes som SMB-er. Forutsetningene for å lykkes er at bedriften er i stand til å forstå og svare på spesifikke markedsbehov, evner å ta en tydelig og attraktiv posisjon i det aktuelle markedet, har riktig kompetanse til å utvikle en forretningsmodell tilpasset markedet, og lykkes med å bygge de nødvendige nettverk.

 

Et annet viktig aspekt er utenlandske investeringer i Norge. Utenlandsk kapital og eierskap bidrar til sysselsetting, tilgang til nye teknologier, globale verdikjeder og økt eksport. To av våre mest eksportintensive næringer, prosessindustrien og olje- og gassindustrien, har stort innslag av utenlandsk eierskap. Flere hundretusen norske, arbeidstagere er i dag sysselsatt i utenlandsk eide bedrifter i Norge. Utenlandskeide foretak bidro med rundt 20 % av alle arbeidsplasser i Norge, selv om de kun utgjorde 2,2 % av alle registrerte foretak. Disse selskapene leverer også en høy prosentandel av norsk eksport, og bidrar med kapital, kompetanse og nettverk i utlandet.

For å øke eksportkompetansen til norske SMB-er samt styrke vertskapsattraktiviteten i Norge, foreslås tre tiltak:

• Globalt vekstprogram (Global Growth 2.0) – et kompetanseprogram for internasjonalisering av vekstkraftige bedrifter (Export Norway).
• Offensiv satsing på Invest in Norway for å tiltrekke utenlandsk kapital.
• Digital utstillingsvindu/koblingstjeneste for økt profilering og eksport av norske grønne og bærekraftige løsninger.

3.     Styrke tilgangen på risikokapital for å adressere SMB-gapet og finansiere vekst

Innovasjon Norge opplever at det generelt er god kapitaltilgang til etablert, lønnsomt næringsliv, men også blant mer etablerte selskaper er tilgang til risikokapital tidvis krevende. Bedrifter og kapitaltilbydere søker risikodeling og -avlastning, spesielt i tilknytning til prosjekter i umodne næringer, prosjekter med høy risiko og større omstillingsprosjekter.

Mange av bedriftene, både nyetablerte og de mer etablerte, som henvender seg til Innovasjon Norge om lånefinansiering besitter svake pantesikkerheter. Selv bedrifter med god betjeningsevne opplever av samme årsak ofte strenge begrensinger i sine muligheter til å oppnå tilstrekkelig lånefinansiering fra kommersielle banker. Samtidig opplever IN at stadig flere bedrifter har utfordringer med å stille betryggende sikkerheter. Industri 4.0 og overgang fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi medfører en utfordring ettersom aktiva i form av immaterielle eiendeler og humankapital har lav panteverdi.

Den andre hovedårsaken til mangelfull kredittilgang for lønnsomme SMB-er er informasjonsasymmetrier mellom etterspørsels- og tilbudssiden. Informasjonsasymmetrier resulterer i svekket tilgang til fremmedkapital og høye avkastningskrav fra investorer.

Med utgangspunkt i Det lille finansieringsgapet (SMB-gapet) foreslår Innovasjon Norge derfor følgende tiltak:

• Englefond: Innovasjon Norge ønsker å etablere et englefond i samarbeid med European Investment Fund (EIF) slik som det er gjort for eksempel i Danmark. Englefondet vil koinvestere med forretningsengler i norske SMB-er uten sektorbegrensninger og fokusere på bedrifter i presåkorn- og vekstfaser.

• Garantier: Pilotering av et nytt garantiinstrument i samarbeid med EIF har vist betydelig interesse fra kommersielle banker og blant bedrifter som etterspør risikoavlastning.
• Innovasjonslån: En videreføring av styrkingen av risikolåneordningen ses på som et viktig ledd i omstillingen av norsk økonomi og næringsliv. Risikolån kan benyttes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskapning, omstilling, internasjonalisering og utvikling som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovillig kapital til i det private kredittmarkedet.

Pre-såkornkapital, Etablerertilskudd, Lavrisikolån, Innovasjonskontrakter (IFU/OFU) og Miljøteknologiordningen anbefales videreført.

4.     Omsette muliggjørende teknologier til kommersielle løsninger som styrker Norges konkurransekraft

Veien fra en muliggjørende teknologi til økt produktivitet, nye produkter og nye næringer er krevende og inneholder høy teknologisk og forretningsmessig risiko. Næringslivet kan hente risikoavlastning i en rekke forskningsrelaterte programmer for å avlaste teknologisk risiko.

 

Satsningsforslaget realiserer mulighetsrommet som oppstår i kjølvannet av de forskningsintensive prosjektene. Her har de muliggjørende teknologiene mindre teknologisk risiko, men næringslivet har fremdeles høy forretningsmessig risiko knyttet til anvendelse av teknologi på nye områder.

Bedriftene må tilegne seg ny kompetanse, arbeide i nye samarbeidskonstellasjoner på siden av kjernevirksomheten og resultatene vil ofte være gjennomgripende langt utover bedriftens grenser.

 

Innovasjon Norge foreslår to tiltak som kan føre til økt anvendelse av muliggjørende teknologier i eksisterende næringer, og som kan stimulere frem norske løsninger med potensial for internasjonal vekst:

• Klyngene som omstillingsmotor: næringsmiljøer med spisskompetanse innenfor praktisk anvendelse av en muliggjørende teknologi går inn i rollen som industrilokomotiv. Næringsmiljøet stimuleres til å videreutvikle spisskompetanse gjennom koblinger mot internasjonale miljøer, og tar samtidig på seg et ansvar for å spre kunnskap til små og mellomstore bedrifter utenfor egen klynge.
• Klyngene som arnested for gründerskap: her styrkes fokuset på entreprenørskap i næringsmiljøene blant annet gjennom målbevisst satsning på koblinger mellom oppstartselskaper og etablerte bedrifter. Dette er power couples som kan utvikle nye innovative kombinasjoner av teknologi og forretningsmodeller og ha bedre kompetanse og muskler til å bringe dem ut på et internasjonalt marked.

5.     Bioråvarer eller Bioindustri – Bioøkonomiordningen

Flere nasjoner og næringsaktører arbeider for å sikre seg tilgang til bioråvarer for fremtiden. Norge har rikelig med bioråvarer og står foren at veivalg: Skal Norge være verdens beste råvareleverandør eller bli ledende i bærekraftig produksjon og utnyttelse av bioråvarer.

Biobasert næringsliv er viktig for verdiskaping i Norge, og det har et stort uforløst potensial. I dag sysselsetter biobasert næringsliv 5% av all arbeidskraft, har en direkte omsetning på 350 mrd og bidrar i betydelig grad til eksport (ledet av sjømat). NHO anslår videre at den samlede omsetningen kan økes til 1000 mrd i 2050. Forutsetningen for en slik vekst er at vi klarer å i møte komme

 

utfordringer knyttet til bl.a. lav investeringstakt i deler av det biobaserte næringslivet, mangel på helhetlig tilnærming, lavt fokus på foredling, mangel på koordinering og kompetanse innen tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

Med dette som utgangspunkt foreslår Innovasjon Norge tre tiltak:

• Omstilling av biobaserte næringer: arbeid med de tradisjonelle bionæringene har vist at bedrifter i marin sektor, jordbruk eller skogsektoren har behov for økt kunnskap om mulighetene i bioøkonomien. Økt markedsorientering, digitalisering og automatisering vil bidra til økt produksjon og foredling av bioressurser i Norge. Dette vil igjen gi økt tilgang til bioressurser i form av sidestrømmer som kan utnyttes til diverse produkter som mat, fôr, materialer, kjemikaler eller energi.
• Innovasjon i samspill: Nettverk og klynger innenfor, og mellom biobaserte verdikjeder, som i tillegg bygger relasjoner til tilsvarende internasjonale miljøer vil være effektive virkemidler. Erfaringen viser at veien til en klyngestatus kan være lang ettersom det å utvikle tillit, gjensidig forståelse og samarbeid tar tid.
• Kapital til industrietablering: Det er behov for kapital til omstilling, effektivisering og etablering av ny produksjon og foredlingsindustri innen bionæringene. Det største kapitalbehovet er innenfor verifisering, pilotering, demonstrasjon og industriell etablering.

For mer informasjon, kontakt Pal.Arne.Kastmann@innovasjonnorge.no