Hva er egentlig Industri 4.0?
Industri 4.0 er en utvikling innenfor industriell produksjon som kommer raskt og med eksponentiell effekt. Norge bør handle nå for å utnytte mulighetene og sikre konkurransekraft internasjonalt. Vi kan lære av å studere andre lands strategier og handlingsplaner.
Av seniorrådgiver Frauke Muth, Innovasjon Norge
Økonomene er enige om at industriell produksjon, spesielt innen høyteknologiområder, er nøkkelen til høy produktivitet. Likevel har industriens andel av verdiskapingen gått ned betydelig for de fleste land i Europa i de siste tyve årene.
Industri 4.0 er en utvikling som skjer raskt og med eksponentiell effekt. Foto: Thinkstock.
Per i dag står industrien for omtrent 11 prosent av verdiskapingen i Norge. Gjennomsnittet i hele EU er på omtrent 16 prosent. Til sammenligning ligger industri-andelen i Kina på 43 prosent. Tyskland er et foregangsland for industriell produksjon. Det har både klart å holde andelen av industriell verdiskaping på over 20 prosent av BNP, og har også relativt tidlig fanget opp globale trender som digitalisering og erkjent mulighetene i det som kalles for «Industri 4.0».
Hva er industri 4.0?
Begrepet industri 4.0 beskriver den fjerde industrielle revolusjonen, en utvikling der internett smelter sammen med produksjon og produkter. Mange har vel allerede hørt om «the internet of things» hvor f.eks. mobilen kommuniserer med kjøleskapet eller sentralvarmen.
Hvis man overfører dette prinsippet til industriell produksjon, så betyr det at maskiner ikke lenger bare prosesserer produktet, men at produktet selv kommuniserer med maskinene for å gi dem instrukser. På denne måten vil fremtidens maskiner organisere seg selv, leverandørkjeder vil sette seg selv sammen, bestillinger fra kunder vil bli direkte konvertert til fabrikasjonsinstrukser.
Fremtidens fabrikker eller produksjonslokaler vil være så fleksibel at hvert enkelt produkt kan skreddersys etter kundenes behov, uten at det koster mer enn storskala produksjon.
En ny teknologisk tidsalder
Hvordan ser nå dette ut? Forestill deg at du er fremtidens bileier. En liten men viktig elektronisk dings i din bil er nesten utslitt og må erstattes snart. Den lille dingsen har lagret all informasjon om seg selv – hvilken modell, produksjonsdato, hele brukshistorien og hva som eventuelt feiler den.
Informasjonen bruker den lille dingsen til å fortelle bilsoftwaren at den må byttes ut. Programmet forbereder så en reservedelbestilling – som du bare trenger å bekrefte via en app i mobiltelefonen din.
Elektroniske deler som må byttes ut sier ifra
Nå sendes all informasjon til en servicebedrift som samler masse reservedelbestillinger fra hele landet. Et dataprogram strukturerer dataene på mange forskjellige dingser og lager en slags bestillingsliste for ulike reservedeler til reservedelfabrikken.
I fremtidens intelligente fabrikk finnes det maskiner som kan motta ganske ulike bestillinger og så skreddersy din reserve-dings etter dine behov. Mens maskinene produserer, sender de ut data om slike ting som status, ytelse og regelmessighet i produksjonsprosessen.
Fabrikken styres fra nettbrett
Fabrikkansatte som overvåker denne prosessen via sine nettbrett informerer servicebedriften om tidspunktet din dings er klar til å hentes. Få minutter etter vil du ta imot et datoforslag på din mobil for en time i bilverkstedet for å få installert den nye dingsen i bilen din. Dette er ett eksempel på hvordan industri 4.0 kommer til å oppleves.
Industri 4.0 vil være et paradigmeskift bort fra eksisterende forretningsmodeller, og over til nye applikasjoner, tjenester og verdikjeder, også innen industri og produksjon.
For å få dette til å fungere bra, må deltagerne i verdikjeden organiseres mye mer enn før i nettverk – serviceenheter må kommunisere med utviklere og produksjonsavdelinger, overvåkingspersonal med kundeserviceteamet etc. IT-baserte og andre tjenester før og etter produksjonen vil ikke kunne skilles fra selve produksjonen.
Hvor ligger mulighetene for Norge?
En fordel av dette vil være at industriell produksjon kan hentes tilbake fra lavkostnadsland til hjemlandet, fordi størrelsen på fabrikken eller antall arbeidere blir mindre avgjørende. Viktig blir det derimot med digitalt velutdannede arbeidere og nettverk av vitenskap og næringslivet som stadig videreutvikler produksjonsteknikker.
Norge vil også tjene på at forretningsprosesser blir raskere, mer effektive og mindre ressurskrevende. Nye produksjonsformer (Production-on-Demand) gir muligheter for nisjebedrifter som til å etablere seg i markeder for små serieproduksjoner.
Endringer i arbeidshverdagen
Digitaliseringen av produksjon vil også føre til at færre rutinevirksomheter vil bli utført av mennesker, flere av maskiner. Menneskenes rolle vil mer og mer være å overvåke denne prosessen og fortolke den store mengden av varierte data som genereres med høy fart.
Industri 4.0 vil kreve nye typer samarbeid mellom menneske og maskin, som igjen vil øke teknologisk og organisatorisk kompleksitet. Morgendagens ansatte trenger bredere kompetanse på arbeidsprosesser før og etter produksjon (business services, etc.).
Hva finnes av strategier?
Flere land i Europa har allerede gått i gang med strategier og handlingsplaner for å sikre sin konkurransekraft og skape rammebetingelsene for et fremtidig samfunn: Tyskland har lagt frem sin omfattende «High Tech Strategie 2020» og startet det store prosjektet «Industrie 4.0».
Nederland satser blant annet på Accelerating field labs – hvor nettverksbygging og kunnskapsoverføring mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner rundt kjerneprinsippet «Smart industry» er sentralt. Sverige med sitt program «Made in Sweden 2030» satser på å bli go-to landet for bærekraftig produksjon innen 2030.
Norge har foreløpig ikke en nasjonal strategi eller en helhetlig koordinering. Det er store utfordringer knyttet til Industri 4.0, som datasikkerhet, personvern og behov for samarbeid og standardisering på tvers av industrier og land. Den vil ha ringvirkninger for arbeidslivet og hverdagen som vi ikke helt kan overse ennå. Men Industri 4.0 er en nær fremtid, og Norge bør være med å skape den.
Les også:
Innovasjonsbloggen 
Tankevekkenden og svært viktig innlegg. Kommer akkurat fra høring i Næringskomiteen i Stortinget, der jeg løftet inn reiseliv som et potensielt industrielt lokomotiv. Får næringer har vært så fremoverlent i forhold til teknologisk innovasjon som reiseliv. Digitaliseringen er en akselerator, men det er et stykke igjen til næringen blir anerkjent på linje med andre satsingsnæringer i Norge. Innovsjon Norge må gå i spissen her sammen med organisasjonene og de størte næringsaktørene.
Godt poeng, Helge Otto! Reiseliv er vel den sektor som ligger lengst fremme i utviking og bruk av digitale medier i forhold til kundesegmentet. Innovasjon Norge og før det Norges Turistråd har derfor satset aktivt på digitale medier og å utvikle brukervennlige løsninger. Noe som igjen har gitt oss positiv oppmerksomhet internasjonalt. Vi stiller derfor gjerne opp sammen med organisasjonene og de største næringsaktørene for å utvikle dette videre!
Enig med deg. Digitalisering er relevant for mange ulike bransjer, og i større grad enn vi kan forestille oss akkurat nå.
Innovasjon Norge har gått i gang med et pilotprosjekt på klynger som omstillingsmotor, der industri 4.0 og digitalisering er viktige fokusområder, les mer om det her:
http://innovasjonnorge.no/no/Nyheter/klynger-som-omstillingsmotor/#.Vi5Ia7erRaQ
Dette er uhyre spennende materiale!
Dette åpner helt nyem muligheter for industriell prosessering, både av digitale og taktile produkter. Alfa omega vil være å konfigurere fleksible produksjonslinjer som kan endre produktet som produseres nærmest i sanntid. Sannsynligvis er det våre vante forestillinger til industri som er den største utfordringen – å abstrahere hvordan vi best og smartest kan utnytte industri 4.0. Og ikke minst – hvor treffer personvernet oss?